Veranda Jupitervegen 5

Forprosjekt · BYA 27,6 m² · geometri fra reviderte søknadstegninger

Valgt bæreløsning foran

Lag

Terrassebord (skru av → se bæring) Rekkverk (poster + liggende spiler) Hus Terreng (skru av → se plintene) Komponentinfo Mål fra søknadstegning

Forutsetninger / regelverk

Nyttelast 4,0 kN/m² og egenlast 0,6 kN/m² er lagt til grunn i forenklet systemkontroll.
Rekkverkets endelige utforming, åpninger og sikring mot klatring må verifiseres mot TEK17 §12-15.
Tiltaket er klassifisert K0. Etter NVEs kvikkleireveileder, vedlegg 2, kan K0-tiltak gjennomføres uten geoteknisk vurdering så lenge prinsippene i vedlegget følges. Kvikkleira i området ligger dypt under terreng, jf. Løvliens notat 24.03.2025. Verandaen graves bare ned til punktfundamenter, uten fylling i skråningen; antallet fundamenter er ikke begrenset.
Sokkelmur, ankerløsning og eksisterende støttemur må undersøkes før de tilføres last.
Dekket er tegnet vannrett. Fall 1:40 ut fra veggen lages på stedet ved å senke fronten ca. 100 mm; beslag under bordene renner til takrenne og nedløp ved P1N.
Forprosjekt — ikke produksjonsunderlag. Se kontrollpunkter i fanen Byggetegning.

Dra = roter · scroll = zoom · høyreklikk-dra = panorer

Forenklet systemkontroll

Last, spenn og kapasitet

Lastgrunnlag

Variabel nyttelast Qk: 4,0 kN/m²
Alternativt konsentrert Qk: 2,0 kN
Permanent egenlast Gk: 0,6 kN/m²
ULS-flatelast 1,35G + 1,5Q: 6,81 kN/m²
ULS-linjelast per J1, c/c 300: 2,04 kN/m
Snølast på mark sk · Trondheim: 3,5 kN/m²
Snølast på dekket s = 0,8·sk: 2,80 kN/m²
Snø alene 1,35G + 1,5S: 5,01 kN/m²
Snø + nyttelast kombinert: kombineres ikke

Nyttelast etter NS-EN 1991-1-1 med norsk tillegg, tabell NA.6.2, kategori A: balkonger til bolig dimensjoneres for 4,0 kN/m² eller en konsentrert last på 2,0 kN. Begge er kontrollert; se J1-raden. Snøsone sk 3,5 kN/m² for Trondheim gir s = 2,80 kN/m² på dekket. Snø og nyttelast kombineres ikke på balkongplater (Balkongforeningens tekniske anvisninger kap. 7); unntaket gjelder snø som føres ned fra et tak over platen, og det finnes ikke her. Snø alene gir 5,01 kN/m², så nyttelasten styrer med 6,81 kN/m². Grunnen er leire, og begge murer er betong.

Kontrollert i modellen

T1 · terrassebord 28×120Støtte c/c 300 · produktreferanse c/c 600Tettere
J1 · 48×223 c/c 300Spenn ca. 3,55 m · fordelt last 73 % · konsentrert 2,0 kN gir 69 %, så fordelt last styrer73 %
B0 · 2×48×223 diagonalOppleggsspenn ca. 3,81 m · MEd/MRd41 %
B1 · GL30c 140×333 impregnert furuBøy 78 % · skjær 70 % · opplegg 58 %78 %
B2 · 3×48×223Spenn ca. 3,15 m · MEd/MRd79 %
V1 · 4×48×223 vekslerBøyning inkl. B2-punktlast · MEd/MRd77 %
Snølast · sk 3,5 Trondheim · avklarts = 2,80 kN/m² gir 5,01 kN/m² alene, mindre enn nyttelasten som derfor styrer. Snø kombineres ikke med nyttelast på balkongplater. Ingen avglidning fra taket: mønet går på langs av huset og snøen glir ut til gavlsideneIkke styrende
Skjær · J1, B0, B2, V1τ_d = 1,5V/(k_cr·b·h) med k_cr 0,67 og f_vd 1,85 MPa: J1 41 %, B0 39 %, V1 38 %, B2 72 %72 %
Nedbøyning SLSKarakteristisk G+Q, E₀ 11 000 MPa: J1 5,9 mm (L/606), B2 7,2 mm (L/439), V1 6,4 mm (L/610), B0 7,1 mm (L/536). Krav L/300L/439
Rekkverk 98×98 · c/c maks 1067 mm1,0 kN/m horisontalt i 1,0 m høyde gir M_Ed 1,60 kNm. Holder med 92 % selv ved den strengeste k_mod 0,60, så lastvarighetsklassen trenger ikke begrunnes. Tidligere ga feltinndelingen 1600 mm på sørkanten og 138 %92 %
Fundament på leireØ800 gir 72 kPa ULS mot den styrende søylereaksjonen på 36,3 kN. Udrenert bæreevne q_d = 6,2·c_u/1,4 holder ned til c_u ≈ 16 kPa, altså godt under bløt leire. Foten er gjort stor nok til at grunnen ikke trenger sonderes; merkostnad ca. 1 450 kr i betongDekker bløt leire
Bjelkesko J1 · syrefast A4Behov 3,6 kN ULS. Simpson BSN48/136S-R, ETA-060270, gir R_d 5,2 kN med delvis spikring. Varmforsinket platestål er klasse C2 og er forkastet70 %
VG1-ankere i betongsokkelLinjelast 12,1 kN/m gir 7,3 kN skjær per anker ved c/c 600. M12 syrefast A4-70 har V_Rd,s 23,6 kN mot stålbrudd, altså 31 %. Sokkelmuren er 200–300 mm betong, godt over minste godstykkelse på ca. 140 mm for M1231 %
Forbindelser og oppleggSokkelmur og støttemur er betong, så ankerkapasitet kan dokumenteres med ETA-godkjente systemer. Beslagsvalg, festemønster og kantavstander gjenstårHold

Ikke en myndighetsgodkjenning. TEK17 krever dokumentert bruddsikkerhet, stivhet og stabilitet og viser til Eurokodene med norske tillegg. Prosentene er forenklede delkontroller; skjær for andre deler, forbindelser, rekkverkslast, lokal snø og grunn må sluttprosjekteres. B1-vipping er kontrollert med λrel,m 0,51 og kcrit 1,0. 4,0 kN/m² tilsvarer omtrent 400 kg jevnt fordelt per m², ikke én punktlast. Bordfuge og tillatt bjelkeavstand kontrolleres mot valgt terrassebord. TEK17 §10-2 · SINTEF om terrasselast · Moelven terrassebord

Bæreplan og prinsippdetaljer

2 søyler · B1 140×333 · underlag: reviderte tegninger + vedtak BYGG-26/80539-7

Forprosjekt
ikke for utførelse
rev. P10 · 31.07.2026

B01 · Bæreplan · mål i mm · prinsipp 1:50

B02 · Snitt A-A gjennom hovedfelt · prinsipp 1:25

Konklusjon

Konstruksjonsprinsippet gir to punktfundamenter ved frontstolpene. J1 ligger på den senkede B1 i hovedfeltet. Fire J1 i trekantfeltet hviler på en impregnert 48×98 oppleggslist langs den doble skrådrageren B0. B0 har direkte treopplegg på en dobbel veggkloss og over B1. I kortfeltet avsluttes J1 i bjelkesko mot B2, som ligger i samme plan og henges til V1. Løsningen er ikke ferdig prosjektert før fundamentmål, vegg, støttemur, avstiving og forbindelser er dokumentert.

Dimensjoneringsgrunnlag

Parameter	Forprosjekt
Areal	27,6 m²
Egenlast Gk	0,6 kN/m²
Nyttelast Qk	4,0 kN/m²
B1 · bøyning	MEd ca. 29,2 kNm · MRd ca. 43,5 kNm utnyttelse ca. 67 % · nedbøyning ca. 4,6 mm
B1 · skjær	VEd 24,4 kN like sør for P1 · VRd 37,8 kN med kcr 0,67 utnyttelse 65 %
B1 · trykk vinkelrett ved P1	P1-reaksjon 34,1 kN · effektiv anleggslengde 200 mm etter EC5 6.1.5 σc,90,d 1,22 MPa · kc,90·fc,90,d 2,10 MPa · utnyttelse 58 %
B1 · vipping	λrel,m ca. 0,51 · kcrit = 1,0 ingen kapasitetsreduksjon i denne kontrollen
J1 · C24 48×223 imp. c/c 300	MEd ca. 3,2 kNm · MRd ca. 4,4 kNm utnyttelse ca. 73 % · nedbøyning ca. 5,9 mm
B0 · 2×48×223 imp. diagonal	planlengde ca. 4,24 m · oppleggsspenn ca. 3,81 m MEd ca. 3,6 kNm · MRd ca. 8,8 kNm · utnyttelse ca. 41 %
B2 · 3×48×223 imp. flush	MEd ca. 10,5 kNm · MRd ca. 13,3 kNm utnyttelse ca. 79 %
V1 · 4×48×223 imp.	MEd ca. 13,5 kNm · MRd ca. 17,6 kNm utnyttelse ca. 77 % inkl. B2-punktlast 13,5 kN ved a ca. 2,43 m og stripelast
J1→VG1 bjelkesko	reaksjon ca. 3,7 kN ULS per ordinær J1
J1→B0 oppleggslist 48×98 imp.	4 J1-ender; list og festemønster gjennom begge B0-lameller må prosjekteres
B0 · hovedopplegg	dobbel 48×223 veggkloss + direkte opplegg over B1; vegganker, trykk, fukt og sikring dimensjoneres
B2→V1 bjelkesko	reaksjon ca. 13,5 kN ULS; produkt og festemidler dimensjoneres samlet
K1 48×223 / kubbing 48×198 imp.	Ikke primær spennbæring. K1 har samme høyde som bjelkelaget, så ytterkanten flukter; rekkverksinnfesting og lokal kubbing detaljprosjekteres
Frontreaksjon	maks. ca. 34 kN ULS

Kontrollen bruker konservativ kmod 0,60 for C24 og inkluderer reaksjonsøkningen fra utstikket ved B1. Den omfatter forenklet kontroll av B1-bøyning, skjær, trykk vinkelrett og vipping, V1-bøyning samt de viste bøyningskontrollene. Full kontroll av skjær for øvrige deler, forbindelser, rekkverkslast, snøopphopning og dynamikk gjenstår.

Hva tallene betyr

kN/m²: fordelt last per kvadratmeter. 1 kN tilsvarer omtrent tyngden av 100 kg. Qk 4,0 kN/m² tilsvarer derfor omtrent 400 kg jevnt fordelt på hver m², ikke én punktlast på 400 kg.
Gk / Qk: karakteristisk permanent egenlast / variabel nyttelast. Her er 0,6 kN/m² omtrent 60 kg/m² konstruksjonsvekt, mens 4,0 kN/m² er dimensjonerende brukslast.
MEd / MRd: dimensjonerende bøyemoment som konstruksjonen må tåle / beregnet bøyekapasitet. Begge oppgis i kNm.
Utnyttelse: MEd delt på MRd. 73 % betyr at beregnet bøyebehov er 73 % av den kontrollerte bøyekapasiteten. Det er ikke en generell «sikkerhetsprosent» og dekker ikke ukontrollerte forhold.
ULS / SLS: kontroll mot brudd / kontroll av bruksegenskaper som nedbøyning og vibrasjon.
c/c 300: 300 mm fra senter til senter mellom gulvbjelkene. 48×223 ved c/c 400 ville gitt ca. 97 % beregnet bøyeutnyttelse før full skjær-, vippings- og forbindelseskontroll. c/c 300 er derfor valgt for reserve og for å bruke en lagerført impregnert dimensjon.

Materialer og oppbygning

T1: terrassebord 28×120, lengde varierer med planformen.
J1: gulvbjelker/bjelkelagsbjelker 48×223 C24 impregnert, c/c 300. De er gjennomgående over B1; korte J1 avsluttes i bjelkesko mot B2, og fire J1 i trekantfeltet vinkelkappes og hviler på en 48×98 impregnert oppleggslist langs B0. Tre forskjøvede rader kubbing i hovedfeltet.
B0: 2×48×223 impregnert skrå kantdrager, planlengde ca. 4,24 m. Direkte treopplegg på dobbel 48×223 veggkloss og over B1 ved x=3,60 m; ca. 0,42 m utkraging til ytterhjørnet.
VG1: veggdrager 48×223 impregnert, ca. 8,80 m. V1: 4×48×223 impregnert i basisvarianten, sammenvirkende veksler, ca. 3,90 m.
B1: 140×333 GL30c impregnert furu under J1, ca. 4,34 m total lengde og ca. 3,95 m søylespenn. 140×360 finnes ikke impregnert, så 333 mm er valgt.
B2: 3×48×223 impregnert flush drager, ca. 3,15 m. K1: 48×223 impregnert front- og sørkant, samme høyde som bjelkelaget. Kubbing og forsterkningsbjelke utføres i 48×198 impregnert.
P1/P2: frontsøylene er 140×140 limtre/impregnert tre, lengde måles, løftet fra betong i stolpesko. P3M: eksisterende mursøyle ved F3. Skråstag 48×148.
R1: rekkverkspost 98×98, høyde ca. 1,0 m over dekke, sideboltet til kantbjelke/B0 med full kubbing. Liggende spiler 36×48 med ca. 15 mm fri åpning, 15 løp med 63 mm senteravstand. Postene står c/c maks 1067 mm. Endelig utforming mot klatring verifiseres mot TEK17 §12-15.
F1/F2: foreløpig modellert Ø800 fundamentfot og Ø300 armert skaft til ca. 2,0 m dybde. Endelige mål må prosjekteres mot grunnforholdene.

Knutepunktprinsipp

J1→VG1: bjelkesko fordi bjelkeendene og veggdrageren ligger i samme plan. Ordinær J1 gir ca. 3,7 kN ULS endereaksjon.
J1→B0: fire J1 vinkelkappes mot B0 og får direkte lager på en sammenhengende 48×98 impregnert oppleggslist. Festemønsteret dimensjoneres gjennom begge B0-lamellene.
B0 ved vegg: direkte treopplegg på dobbel 48×223 veggkloss. Kloss, ankere, veggkapasitet og fuktdetalj dokumenteres samlet.
B0 over B1: direkte treopplegg ved x=3,60 m. Vertikallasten går i opplegget; dimensjonert beslag sikrer sideveis og mot løft.
J1 over B1: direkte opplegg. Bruk dimensjonert vinkel-/forankringsbeslag mot sideforskyvning og løft, ikke vanlig bjelkesko.
Kort J1→B2: fullhøyde bjelkesko på innsiden av B2. Bjelkene avsluttes mot B2 og går ikke gjennom den.
B2→V1: B2 og V1 ligger i samme plan. Bruk dimensjonert fullhøyde bjelkesko for ca. 13,5 kN ULS.

Holdpunkter før bygging

Tiltaket er klassifisert K0. Etter NVEs kvikkleireveileder, vedlegg 2, kan K0-tiltak gjennomføres uten geoteknisk vurdering så lenge prinsippene i vedlegget følges. Kvikkleira i området ligger dypt under terreng, jf. Løvliens notat 24.03.2025. Punktene under er utførelsesprinsippene som må holdes, ikke krav om ny geoteknisk saksbehandling. Tiltakshaver har ansvaret for løsningene som velges.

K0-prinsippene som må holdes: terrenglasten økes ikke, verandaen er en lett trekonstruksjon på punktfundamenter og det legges ingen fylling i skråningen. Gravemasser kjøres bort, ikke ut i skråningen. Avstanden til kommunens VA-ledninger er minst 7 m. Det legges ingen ny drenering rundt bygget; blir det likevel aktuelt, må midlertidige graveskråninger slakes ut. Antall punktfundamenter er ikke begrenset så lenge det bare graves for punktfundamenter.
Fundamentdybde er den reelle risikoen: eksisterende bygg har dypere banketter ut mot skråningen. Fundamentering bare i topplaget gir stor fare for setninger. Dybde, diameter, armering og stolpesko fastsettes mot faktisk grunn og banketthøyde for å unngå frostbevegelse og setning.
Sokkelmur: fastslå materiale, tykkelse, armering og kantavstand. Ankerplan velges etter dette, med ETA-dokumentert løsning og uttrekkskontroll ved behov.
Støttemur F3: modellen viser F3 innenfor murkronen. Dette er ikke et nytt utgravd fundament. Ikke belast muren før geometri, oppbygning og kapasitet er kontrollert; velg annen konstruktiv opplagring hvis den ikke kan brukes.
Knutepunkter: dimensjoner alle bjelkesko, søylehoder, rekkverksinnfesting og vindavstiving for beregnede laster.
Fallet er ikke tegnet: 3D-modellen viser dekket vannrett. Ved bygging senkes fronten ca. 100 mm, altså fall 1:40 ut fra veggen: B2 senkes 61 mm, B1 90 mm, ytterkanten 100 mm. Deler som går langs veggen blir liggende vannrett, hver på sin høyde. Helningen er 1,43° og endrer ingen av kontrollene.
Oppmåling: laserinnmål alle vegger, vinduer, høyder, murkrone, terrengkoter og ledninger.

Veggdetalj VG1

Vann skal ledes utenfor veggdrageren. Beslag føres bak eksisterende kledning/vindsperresjikt etter egnet detalj. Avstandsklosser og dryppkant skal hindre stående vann. Kjemisk anker angis først etter at underlaget er identifisert.

Bæreplan og prinsippdetaljer

B01 · Bæreplan · mål i mm · prinsipp 1:50

B02 · Snitt A-A gjennom hovedfelt · prinsipp 1:25

Plantegninger og skisser

Reviderte søknadstegninger

Situasjon og tidlige skisser

Handleliste

Prisoverslag

Prislagt basiskurv